«Fremad» som Løsen, saa spændes Musklerne, saa banker Hjertet, og Blodet ruller gennem Aarerne, Hovedet løftes og Ryggen rankes."
- Godfred Hansen -
Ekspedisjonen
Ekspedisjonen går fra Gjoa Haven nord i Canada, der Amundsen lot skipet Gjøa fryse inn i isen under sin gjennomseiling av Nordvestpassasjen, til Glenelg Bay. Ruten er på ca 1100 km og skal tilbakelegges alene på ski og uten etterforsyninger på rundt 50 dager, med start i midten av mars.
Jeg skal følge i fotsporene til karene som la ut fra Gjøa og kartla østkysten av Victoria Island. Dette var en utrolig bragd og en mindre kjent del av norsk polarhistorie. Kapp Nansen var det nordligste punktet på denne oppdagelsesferden. Her bygde de en varde som jeg håper å "gjenoppdage" på min tur - og kanskje bidra til å løse et mysterium rundt hvor Kapp Nansen egentlig er.
Ruta jeg skal følge er den samme som karene fra Gjøa fulgte, men i stedet for å snu på Kapp Nansen skal jeg fullføre turen langs kysten - helt frem til Glenelg bay. Jeg skal bli den første som går denne ruta i sin helhet!
Turen er en hyllest til de som gikk foran og fylte inn de hvite områdene på kartet. Hardføre menn som la ut i det ukjente, men hvis navn kanskje ikke har fått den plassen de fortjener i fortellingen om Norges utforskning av Arktis og Nordvestpassasjen.
Det blir store naturopplevelser og hard jobbing. Jeg kommer til å møte på skruis, lave temperaturer og arktisk dyreliv - og jeg gleder meg!
Mer om Kapp Nansen og Haakon VIIs kyst under.
Roald Amundsen Nordvestpassagen, 1907
Roald Amundsen Nordvestpassagen, 1907
Kapp Nansen og Haakon VIIs kyst
Østkysten av Victoria Island var på Amundsens tid ukjent territorium. Områdene rundt var allerede kartlagt av britiske ekspedisjoner, men østkysten var en hvit flekk på kartet, både bokstavelig og billedlig.
Våren 1905 la Godfred Hansen (Amundsens nestkommanderende) og Peder Ristvedt (metereolog og ingeniør) på tur ut i det ukjente for å kartlegge hele denne kyststripen. De krysset Victoriastredet vestover og dreide deretter mot nord langs kysten av Victoria Island. Der kartla de nytt land og oppkalte mang en formasjon etter prominente nordmenn.
Det skulle gå to og en halv måned før Hansen og Ristvedt så Gjøahavn igjen. Sammen med 12 hunder og hver sin slede på over 200 kg hadde de da kjempet seg frem 1400 kilometer gjennom is, kulde og fare. Dette var en stor bragd og en fjær i hatten for ekspedisjonen - dette var de eneste nye landområdene som ble kartlagt av Gjøa-ekspedisjonen!
Målet med ekspedisjonen var egentlig å følge østkysten av Victoria Island helt opp til nordsiden av øya til Glenelg Bay (også kalt Wynniatt Bay eller Wynniatts furthest). På denne måten skulle Hansen og Ristvedt knytte sammen områder som hadde blitt kartlagt av tidligere ekspedisjoner. Hansen og Ristvedt valgte å snu 26. mai i frykt for å ikke nå tilbake til Gjøa før isen smeltet.
Det nordligste punktet de nådde kalte de opp etter en av de største heltene de kjente til, Kapp Nansen. Her bygde de også en varde hvor de la ned en beskjed til de som måtte komme senere. Den ukjente kyststripa videre fram til Glenelg Bay ble tegnet inn på kartet med en stiplet linje. Jeg vil fullføre ruta 120 år senere!